Prinds sine 3 rom, veke 47

Refleksjon over leksjon veke 47.

Dei tre "romma" undervisningsrommet, treningsrommet og studierommet viser ein god vei i ein læringsprosess. Det er ikkje fysiske rom, men heller tre ulike fasar i ein læringsprosess.

I fase 1 foregår presentasjon, inspirasjon og undervising av det elevane treng å kunne i dei to neste fasane. Læraren er formidlar og eleven mottakar.
"Målet for læringen i dette rum vil primært være formidling af nyt stof og dialog om stoffet. Det fysiske rum vil ofte være klasseværelset." (Prinds,1999 s. 34)

I fase 2, treningsrommet, skal elevane trene seg i ein arbeidsprosess i å bruke det dei lærte i fase 1 i samarbeid med læraren. Det kan gjerne vere gruppearbeid, men kan også vere individuelt. Læraren er rettleiande og differensierande, medan eleven er aktiv, styrer framdrifta sjølv, og arbeider etter egen læringsstil.

Træningsrummet, hvor eleverne arbejder individuelt eller i gruppe med at træne den faglige viden og de faglige færdigheder de har opnået i undervisningsrummet. Eleven arbejder i sin egen rytme, lærer ud fra egen læringsstil og styrker personlige egenskaber. (ibid, s. 34)

I fase 3, studierommet, arbeider elevane med reelle emner eller problemstillingar. I slike prosjekt arbeider elevane i grupper. Dei er aktive, styrande og samarbeidande. Læraren er konsulent, og ser til at gruppearbeida "går på skinner" og er meiningsfulle.

Studierummet, hvor elever i grupper arbejder med autentiske emner og problemstillinger fra det virkelige liv i form af cases, projekter og tværfaglige projekter. Eleverne forholder sig til omverdenen enten ved at skaffe sig viden fra f.eks. databaser eller ved at kommunikere viden med andre. (ibid, s. 34)

Vidare seier Prinds om læringsmålet: "Læringsmålet er at eleverne lærer at håndtere
komplekse sager, at løse problemer og at foretage valg." (ibid, s. 34)

I heile læringsprosessen er det høve til aktiv og naturleg bruk av IKT. Alle dei tre fasane av læringsprosessen er tufta på læringsteoriar.

Eg er svært nøgd med desse leksjonane om "Digitale læringsmiljø". Her får vi trene oss i å kople teori og praksis saman i heilt konkrete læringssituasjonar.
Eg vil til slutt sitere ein elev frå skulen min som kom med denne kommentaren etter eit liknande opplegg der dei fekk lage ein animasjonsfilm:

Dette er noko av det artigaste vi har gjort på skulen. - Det kjekkaste er at vi får bestemme sjølve kva vi vil gjere, korleis det skal verte og bruke fantasien vår. (Møre-Nytt, 22.10.2009 s. 29)

______________________________________________________

Møre-Nytt, 22.10.2009

Prinds, E. (1999) Rum til læring. København, Center for Teknologistøttet uddannelse.

Digitale læringsmiljø, veke 46

Eg vil først starte med å kommentere ITU Monitor 2009 som leksjonen viser til.

I fylgje ITU Monitor 2009, er tilstanden når det gjeld bruk av IKT i skulen så
dårleg, at det går ut over elevane sin dugleik i alle fag. Ein stor del elevar
står utan digital kompetanse når dei skal over i vidaregåande skule.
Manglande digital kompetanse forsterkar sosiale skilje framfor å motverke
dei. ITU gjennomførte same type undersøking i 2007, og fann at
grunnskulen hang etter vidaregåande skule når det gjaldt integrering av IKT.
I høve til ITU Monitor 2007, har situasjonen generelt forverra seg, og
forskjellen på grunnskule og vidaregåande skule har altså auka i same
periode. ITU Monitor 2009 peikar på at fokus på PC-dekking i skulen ikkje
er nok – lærarane sin kompetanse og arbeidsmønster, samt skuleleiinga er
flaskehalsen i grunnskulen i dag.
Leksjonen "Vilkår for endring2", veke 42

Her er det nokre faktorar som eg har lyst å reflektere over.

1. ITU Monitor 2009 tar utgangspunkt i ei prøve om digital kompetanse som elevane må gjennomføre. Når det gjeld overgangen til vidaregåande skule, så har elevane hatt ei prøve på 9. trinn på 14 spørsmål. (ITU, 2009b s. 21) Eg stiller meg tvilande til at ei prøve på nokre få spørsmål kan brukast til å slike dramatiske setningar som eg viser til over. Det er ikkje tvil i mi sjel om at gjentatte prøver kan gi oss verdifull informasjon om stoda i skulen. Men eg ville heller ha laga fleire spørsmål. T.d. 100 spørsmål. Så ville eg ha utført ein praktisk test. Eg trur at mange elevar er flinkare til å vise ting praktisk enn å svare på ei teoretisk prøve der dei kanskje ikkje forstår essensen i spørsmåla.

2. Det neste eg vil kommentere, er at mange elevar står utan digital kompetanse. Lat oss sjå på denne digitale kompetansetrekanten:

(Baltzersen, R. K. 2009)
Dersom vi krev at elevane skal meistre alle desse kompetansane som ligg i denne trekanten før vi kan kalle dei digitalt kompetente, så forstår eg godt at nokre elevar ikkje er digitalt kompetente når dei er ferdige med ungdomsskulen. Men etter mi meining og etter mine erfaringar så har dei aller fleste elevane gode kompetansar når det gjeld dei to nedste delane av trekanten. I tillegg er det vanskeleg å lage ei teoretisk prøve om vurdering, bearbeiding, samarbeid og danning. Kanskje det hadde vore meir rettferdig overfor elevane om dei hadde fått demonstrert kompetansen sin i staden for å lage ei prøve om den.

3. Så vil eg kommentere at det er stor avstand mellom bruken av IKT i grunnskulen og den vidaregåande skulen. Det er lett å tolke denne kommentaren negativt. Men elevane på vidaregåande har lettare tilgang på PC-ar i vidaregåande. 87% av elevane på VG2 seier dei har tilgang på datamaskin når dei har behov for det. (ITU, 2009b s. 6) Kanskje ulikskapen mellom grunnskulen og VG vil bli mindre vi har nått måla om full dekning av PC-ar i grunnskulen? Eg har vore med på å byggje opp PC-tettleken frå 1 : 3 til 1 : 2. Og mi erfaring tilseier at auke i PC-talet er ein av faktorane som fører til meir bruk av IKT i undervisinga.

4. Tvilen om bruken av IKT i grunnskulen er god nok, er eg heilt samd i. Eg vil særleg nemne kompetanseheving av lærarane. Så må formuleringane i læreplanane verte direkte forpliktande i skulen. Men vi må nok få ei full satsing på alle delane av kompetansehjulet til Søby. (Søby, M. 2005 s. 9)

Eg hadde stor lyst til å reflektere over "Del og Bruk" og "PLUTO". Eg har sett svært gode resultat frå desse læringsmiljøa. Digital deling og digitale prosjekt vil auke interesse og tilgang på kunnskap. Slike faktorar hjelper til å få auka digitale læringsmiljø og digital kompetanse i skulen.
_____________________________________________________

Baltzersen, R. K. (2009) Digitalkompetansetrekant [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2009_06_01_archive.html

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ]. Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

ITU (2009b) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009 [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Betre vurderingspraksis, veke 45

Øvingsoppgåve1 veke45:

Skriv eit refleksjonsnotat rundt emnet betre vurderingspraksis.
Korleis vert det arbeidd med vurdering på din skule? Er det rom for betre vurderingspraksis der? Kvifor?
Evt:Har det vore jobba med betre vurderingspraksis? Kva har dette resultert i?
Er det ting i arbeidet til Halbrend og Flatene som kunne vere interessant å jobbe med?
Kvifor?

Vurdering og utvikling av ein god vurderingspraksis, har i omlag to år vore eit satsingsområde ved min skule. Vi hadde ein rektor som var veldig energisk, kompetent og nytenkjande. Vi fekk faktahefte frå nyaste litteraturen om vurdering. Vi brukte mykje både individuell tid, lagtid og fellestid til å implementere formuleringar om vurdering til Verksemdplanen til skulen og til korleis vi som lærarar kunne tenkje oss å vurdere i kvardagen. Dette arbeidet fekk vi inspirasjon til gjennom både forelesingar og nettverksamlingar av alle lærarane ved nokre skular i kommunen pluss fagfolk frå Høgskulen i Volda. Så måtte vi arbeide vidare med planlegginga fram til neste nettverksmøte.

Den store inspirasjonen var kanskje ein studietur til to skular i Oslo som var komne langt med vurdering. Studentane ved Høgskulen hadde skuleovertaking medan vi lærarane heva kompetansen vår. I etterkant av studieturen bestemte vi oss for å bruke målskiver for dei yngste elevane. Gode framovermeldingar skal kome tydeleg fram både munnleg, i bøkene og på kommentarplass for læraren på vekeplanen. Vekeplanen skal også innehalde kompetansemåla for veka + ein tredelt eigenvurdering av kor godt eleven syntest at han greidde å oppnå desse måla. Heimen har også ein open rubrikk med høve til tilbakemeldingar. Dessutan skal foreldra signere at eleven har nått dei måla han skulle. Som regel vert vekene avslutta med ei fredagsprøve der måla vert kontrollerte. Men vi kan like gjerne kontrollere måloppnåinga ved at eleven får vise kva han kan gjennom drama, presentasjonar, opplesingar, praktiske øvingar eller andre variantar.

Det siste året har vi arbeidt vidare med eit felles skjema for elevsamtale og utviklingssamtale. Det at skulen har ein tilnærma lik tankegang om vurderingspraksisen har vore trygt og godt for både elevar, foreldre og lærarar.

Men vi er ikkje komne like langt som Halbrend og Flatene skular. Eg kunne godt tenkje meg å drive med meir IKT i vurderingsarbeidet. Det eg tenkjer på er særleg digital mappevurdering. Dette meiner eg er eit godt tiltak i vurderingsarbeidet. Elevane får bruke meir IKT naturleg integrert i timane, dei vert meir digitalt kompetente når dei må vurdere arbeidet sitt og korrigere det før dei leverer det i mappa. Og heim og lærar får lettare oversikt over arbeida utan at han treng store bunkar med bøker å halde orden på.

Eg vil avslutte med eit sanningsord frå Helge Sæterdal, kommunal- og utviklingskoordinator, Førde kommune. Han viser til at vi må dra lasset ilag dersom vi vil nå eit mål. Denne tankegangen er eg heilt einig i når det er endring og kvalitet vi vil utvikle i skulen.

"Det har handlet om å skape en endringskultur hvor vi legger vekt på kvalitet i alt arbeidet vi gjør i skolen. Det har vært en
lang prosess, men jeg er helt sikker på at ingen i dag ville velge seg tilbake til den gamle skolen."

Kompetansemål i naturfag, veke 44

(Kjelle vgs, 2008)

Blooms taksonomi kan brukast i læreplananalyse. Vi kan sjå på kompetansemåla i faga og og vurdere kompetansegraga til eleven utifrå høg, middels eller låg måloppnåing. Blooms taksonomi deler dei kognitive måla (kunnskapsmåla) opp i 6 grupper og set høvelege verb til desse gruppene.

Eg går no inn på kompetansemåla i naturfag. Der står det etter 7. årstrinn om Forskerspiren: "Eleven skal kunne bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid." (UFD, 2006)

Så lager eg ein tabell der eg prøver å dele opp dette hovudmålet i dei tre ulike gradene av måloppnåing. Sjå tabellen HER.

På Under middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
gjenkjenne, observere, skildre, liste opp, presentere, referere.

På Middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
registrere, samanlikne, tenkje seg til, forklare, undersøke, presentere modell.

På Over middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
planleggje, vurdere, lage teori, treffe slutningar, diskutere, samanlikne, formulere reglar.
_____________________________________________________

Kjelle vgs, (2008) Læreplansanalyse LK 06, [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.kjelle.vgs.no/file.php?id=9392

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet-grep, Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=117461&visning=5

Integrering av IKT i undervisinga, veke 43

Det er mange aktørar som har forventingar til skulen og den oppveksande slekt. Og over skulen ligg planar for korleis skule skal drivast. Noko har skulane val om kva dei vil vektlegge i undervisinga, medan andre ting er meir fastlagde. Å bruke IKT i undervisinga er ikkje valfritt. Både påboda frå "oven" og forventingane til å lære opp borna til å bli gagns menneske set press på skulen om bruk av IKT i undervisinga. (UFD, 2006)

Men læraren har to val når det gjeld korleis han/ho skal bruke IKT. Det går an å bruke IKT i vanleg undervising. Elevar kan bruke data i faga sine. Dei kan skrive, rekne, arbeide med faglenkjer og finne svar på oppgåver som læraren lagar til. Dette er ein heller enkel måte å bruke IKT på. Mange lærarar er av ulike grunnar engstelege for å bruke IKT i undervisinga. Men i mange høve er dei villige til å bruke data på den måten eg skisserer ovanfor. Men det er ikkje sikkert det blir brukt IKT så mange timar i veka for elevane. På 7. og 9. årssteget var det ca 15% av elevane som sa dei brukte PC meir enn 4 timar på skulen i veka. (ITU, 2009 s.7)

Eit anna alternativ for læraren er å sleppe meir laus IKT-bruken for elevane på skulen. Læringa må stå i sentrum, og elevane må få lov til friare og naturleg bruk av IKT i læringsprosessen.

Dette er omtala i ein artikkel i Aftenposten 09.11.00: "IKT som spydspiss i skoleutvikling?" "Den andre veien er vikrkelig å bruke IKT som spydspiss for å gjøre skolen til et laboratorium for læring."

Desse to måtane å bruke IKT på er dei reelle vala som ein lærar har i bruken av IKT i skulen. I ein artikkel i Utdanning 19.10.09: "Skolen og skjermen" kjem det fram mnge kritiske syn på bruk av IKT. Desse er eg ikkje einig i, men ein av konklusjonane der har mykje for seg: "Teknologien må ikke bli lærernes herre, men deres tjener."

Når det gjeld ansvar for pådrivinga til IKT-bruk i timane så er sjølvsagt IKT-rettleiaren viktig. Men eg er heilt samd med Philippa Lee som legg eit stort ansvar på skuleleiinga. 70% av faktorane som må til kan skuleleiinga hjelpe til med. Dei kan satse på Visjon, Kunnskap, Belønning, Ressursar og Handlingsplanar.
Eg vil seie det så sterkt som at skuleleiinga har ei avgjerande rolle for at desse 5 sukseskriteriane vert følgt opp.

Skuleleiinga må satse på kompetanseheving både for seg sjølve og for lærarane. Men det viktigaste punktet for leiinga vert å sjå til at denne setninga vert realisert:
"Skuleleiinga må vere ein aktiv pådrivar for at IKT er eit pedagogisk verkty, ikkje berre administrativt og organisatorisk." (ITU, 2009a)
____________________________________________________

Aftenposten-nett(09.11.00), IKT som spydspiss i skoleutvikling. [Internett-artikkel] Tilgjengeleg frå: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm

ITU, 2009a Forskning viser. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Forskning_viser/ITUMonitorFV15.pdf

ITU (2009b) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009. [Internett] Tilgjengelig
frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Lee, Philippa, Leksjon veke 43, Digital kompetanse i lokalt planarbeid, [Internett] Tilgjengeleg frå: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/4.+Veke+43-45+-+Strategi+og+planarbeid/Veke+43+-+Digital+kompetanse+i+lokalt+planarbeid/DKL103_digital_kompetanse_i_lokalt_planarbeid_.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5

Utdanning (19.10.09), Skolen og skjermen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx

Semesteroppgåve1

2 Samarbeid og nettverk,- av Erling

2.1 Gårsdagens skolekultur i endring
Skolen har alltid vært en læringsarena med klippefaste tradisjoner. Men samfunnet er i stadig forandring. Dagene vert mer og mer fylte av digitale hjelpemiddel, og ikke minst elevene gjør seg bruk av dem. Hva som er god kunnskap og læring i skolen må endre seg i takt med den digitale utviklingen. Kunnskapsløftet forlanger at det skal brukes digitale arbeidsmåter i alle fag. Å kunne bruke digitale verktøy er den femte basisferdigheten for elevene. (Kunnskapsløftet)

En moderne skolekultur må ta opp i seg bruken av digitale hjelpemiddel til kreativ læring. Et viktig element i det å utvikle digital kompetanse i grunnopplæringen, er satsing på samarbeid og nettverk.

2.2 Definisjon på digital kompetanse

Digital kompetanse er et vidt begrep som Morten Søby definerer slik: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, M. 2005 s. 9)
Han utdyper kompetansebegrepet i grunnopplæringen med utgangspunkt i skissen over. Nå skal vi se nærmere på hvorfor lærerne bør samarbeide med varierte aktører, og hvordan de kan gjøre det.

2.3 Behov for samarbeid
"Regjeringen har som mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisning og læring." (FAD, 2005 s. 9)
De målene som vi ser her er ganske ambisiøse. Skolen har fått oppgradert datamaskinparken vesentlig de siste årene, men den pedagogiske bruken av dem står ikke i sammenheng med tallet på PC-er som er tilgjengelig. "Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det." (ITU, 2009 s. 5)
I samme rapport kommer det frem at det er stor variasjon i bruken av datamaskinene. "Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned." (ITU, 2009 s. 7)
"Omtrent 70% av lærerne bruker datamaskin 0 til 3 timer pr uke i 7. og 9. trinn." (ITU, 2009 s. 7, Figur 4) Denne lave bruken av data i undervisningen må vi få en endring på.

Morten Søby sier: "I følge mange skoler er det et skrikende behov for ulike former for kollegaveiledning, dialog og kunnskapsdeling – også mellom skoler." (Søby, 2005, s. 40)
Dette behovet om samarbeid og nettverk er svært viktig for at skolen skal bli en lærende organisasjon. Dagens samfunn, teknologi og læreplaner setter press på at nye møteplasser og dialogformer må brukes.

2.4 Hvordan samarbeide?

2.4.1 Samarbeid utenfor skolen
"Dernest må et hovedprosjekt gjennomføres som både identifiserer og gjennomfører et utvalg realistiske samarbeidsprosjekter mellom myndighetssiden, kompetansemiljøer, bedrifter og skoler". (Søby, M. 2005 s. 12)
Regjeringen gir også klare føringer for hvem skolen skal ha dialog og nettverk med i utviklingen av digital kompetanse: "Samarbeid og nettverk, innen utdanningssektoren og med næringsliv og kulturinstitusjoner, er viktige verktøy for kunnskapsdeling og læring." (UFD, 2005 s. 22)

Det blir fokusert på styrking av nettverk både fra Søby og regjeringsrapporten. Nettverkene kan gjerne være mellom lokale samarbeidspartnere. Det private næringsliv er også viktig å ha i tankene. "Lokalt næringsliv sammen med offentlige aktører som skoler, skoleeiere, UH-sektoren, bibliotek, voksenopplærings-sentra og fjernundervisningsinstitusjoner kan for eksempel utvikle lokale samarbeidsvarianter." (UFD, 2005 s. 17)
Mulighetene er mangfoldige. Vi må også huske på de virtuelle nettverkene. Vi har flere nettportaler og læringsadministrative system tilpasset skolen. Utdanning.no og Skolenettet.no er to aktuelle nettverk. Fordelen med dem er at vi kan bruke dem hvor enn vi befinner oss. Internasjonale nettverk kan gjerne også brukes. I utdanningssektoren har vi også gode nettverk. Vi kan nevne PLUTO-skoler, PILOT-skoler, DEMO-skoler, ENIS-skoler og BONUS-skoler.
Samarbeid med aktører utenfor skolen gjør skolen mer mangfoldig. Begrepet skole blir mye mer utvidet når samarbeidspartnerne kan stiftes fra lokalsamfunnet eller kanskje fra et annet land? Det blir lettere med inspirasjon, utveksling av erfaringer og hjelp til å utvikle digital kompetanse til lærerne når de er aktive i samarbeid og nettverk.

2.4.2 Samarbeid og nettverk mellom skoler
I ITU Monitor 2009 kommer det frem at lærerne bruker begrenset digitale læringsressurser, men de er fornøyd med egen kompetanseheving gjennom kollegaveiledning. (ITU, 2009 s. 5). Kompetanseutvikling er et viktig ord i norsk skole. Lærere kan få faglige eller didaktiske kurs. Noen ganger blir det organisert lokale nettverksskoler eller nettverksgrupper mellom utvalgte lærere på skolene. Slike nettverk,- eller mininettverk kan gi gode resultater. Lærerne kan skape dialog, utvikle en delingskultur og refleksjon som alle kan bruke. Vi kan se gode erfaringer fra slike nettverk i Undervisningsdirektoratets prosjekt "Lærende nettverk". Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/no/Prosjekter/Pagaende_prosjekter/Larende_nettverk/
"Nettverksjobbingen er også en god metode for å stimulere til differensiert kompetanseutvikling, hvor lærere kan arbeide og drive problemløsning sammen med kolleger de føler seg på nivå med." (ITU, 2009 s. 27). Det å samarbeide om en felles motivasjon og delingskultur mellom skoler er et viktig moment til å skape og utvikle digital kompetanse.

2.4.3 Samarbeid internt med:

2.4.3.1 Skoleledelse
"Det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse." (ITU, 2009 s. 13). Godt samarbeid og god velvilje fra skoleledelsen er viktig. Forpliktende formuleringer i kommunens og skolens planer, og økonomisk satsing på utstyr og en IKT-ansvarlig er nødvendige faktorer. Fra "Lærende nettverk" ble en av konklusjonene at: "Skolene legger selv vekt på at nettverksarbeidet har blitt integrert inn i skolens planverk som et viktig suksesskriterium." (ITU, 2009 s. 27)

2.4.3.2 Skole - hjem
Informasjonsutveksling kan gjøres enkelt ved bruk av IKT. Læringsadministrative systemer (LMS) og er nyttige til innsikt i skolens og elevens arbeid. Det kan også nyttes til kommunikasjon og samarbeid. "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog." (UFD, 2005 s. 26)

2.4.3.3 Lærerne
"Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet." (UFD, 2005 s. 22) For å nå disse målene må lærerne få kompetanseheving. Kollegalæring og vilje til å dele pedagogiske opplegg er viktig. Lærere på interne nettverk kan lagre oppleggene sine på en fellesplass. Dette blir en ressursbank for andre lærere.
Via internett, på hjemmesida til skolen, kan en også lagre planer, lage opplegg sammen, presentere oppleggene, videreutvikle nye opplegg, bruke digitale mapper og vurdere. Dette kan også gjøres mellom lærere i forskjellige skoler.
"Økt kompetanse i kollegiet, god delingskultur, godt planleggingsgrunnlag og strategisk innsats av ressurser vil etter hvert løfte skolene over en viss terskel for pedagogisk bruk av IKT." (ITU, 2005 s. 159).

2.5 Avslutning
I denne fagartikkelen har vi tatt for oss noen muligheter for lærere til å utvikle digital kompetanse for seg selve gjennom samarbeid og nettverk. Husk at elevene må være i sentrum. Vi må gjennomføre disse tiltakene for at de skal få digital kompetanse i skolen.
_________________________________________________________

Litteraturliste:
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. Kløvstad, V. Kristiansen, T og Ottestad. G (2007) ITU Monitor 2007 -Skolens digitale tilstand 2007, Oslo, Universitetsforlaget [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf

FAD (2005) eNorge 2009 - det digitale spranget, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5

UFD (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings-og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf

Refleksjonar veke 42

Øvingsoppgåve 2

Morten Søby er ein av mange som har satt fokus på digital kompetanse. Tittelen "Digital skole hver dag" viser oss ein viktig vei. Vi må bruke digitale hjelpemiddel kvar dag. Det tyder ikkje at læreboka skal ut, men den må suplerast med ein digital kultur for læring slik at vi kan utnytte alle fordelar. IKT må integrerast naturleg i undervisinga. (Søby, 2005 s.4) I epilogen i "ITU-Digital skole hver dag" kan vi studere skulereforma "Digital sømløs hverdag." Her er skissert eit glansbilete av ein skulekvardag. Men er dette berre tomme ord? Nei. Det er ikkje alle skular som har kome dit idag, men vi må alle vite kvar vegen går vidare. Vi må kunne sjå eit mål,- noko å strekkje oss etter.

I "Program for digital kompetanse 2004–2008" ser vi digital kompetanse saman med utdanningspolitikk og pedagogikk. Kvalitet i utdanninga, motivasjon for læring, læringsformer, læringsutbytte og digital kompetanse for alle er dei viktigaste tema. Programmet hadde 4 satsingsområde:

• Infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
• Kompetanseutvikling
• Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
• Forskning- og utvikling

Nokre av måla der har skulen kome langt med. Det er særleg utbygginga av infrastruktur. Eg er også bra nøgd med mykje av den forskinga som årleg vert gjennomført. Men det vil ikkje seie at måla er nådde. Kompetanseutvikling i alle ledd må gjennomførast mykje sterkare. Det samme gjeld satsinga på digitale læringsressursar, læreplanar og arbeidsformer.

Det er når alle komponentane i uttrykket digital kompetanse for alle i skulen dreg i samme retning vi vil sjå nødvendige resultat. Alle eikene i kompetansehjulet må vere på plass for at hjulet skal gå rundt. Noko eg ser verkeleg verdien av, er eit nytt senter for kunnskapsbygging innan digital kompetanse og digital danning. Dette er også omtala i "Program for digital kompetanse (2004-2008) - posthumt." Eg er også einig med samandraget i ITU Monitor 2009 der det mellom anna står:

"Det er avgjørende at det samtidig gjennomføres kompetanseheving hos lærere, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål. ITU Monitor 2009 viser at en motivert og kompetent lærer som har støtte fra skoleledelsen har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy. Digitale verktøy virker inn på skoleprestasjonene og elevens digitale kompetanse når de brukes på en systematisk, faglig og pedagogisk måte." (ITU, 2009 s.4)
_________________________________________

ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Program for digital kompetanse (2004-2008) - posthumt. [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.idunn.no/ts/dk/2008/04/program_for_digital_kompetanse_24-28_-_posthumt [Lasta ned 15.10.2009]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengeleg
frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 15.10.2009]