Oppgave 2 og 3, Samling 3 uke 48.

Oppgave 2 - 3. samling

”Bruk og egnethet av fire LMS ” kan synes som et god kilde i forhold til å

vurdere ulike LMS.

Gjør dere opp en mening om man i dette tilfellet har

gjort

:

1. Et riktig utvalg.

2. Har brukt et relevant sett med vurderingskriterier.

Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser ut fra:

- Det dere vet, eller kan finne ut, om hvilke LMS som er i bruk i Norsk skole.

- Det dere mener er relevante vurderingskriterier i forhold til LMS.

Gruppe 4 har disse tankene:

1:

Siden PedIT ikke er brukt i høyere utdanning, er den ikke blitt vurdert i denne rapporten. Men vi synes likevel at rapporten burde tatt med PedIT. Det hadde vært spennende å lese en rapport som vurderte alle de forskjellige LMS-er som er tilgjengelig i Norge.

2:

a) Meldingsutveksling- E-post, letter kommunikasjon, både med elever og foreldre.

b) Fellesdokumenter - viktig, samskriving, mapper

c) Forum - viktig funksjon, fungerer best på høyere klassetrinn.

d) Chat - viktigere for elevene, ikke så viktig for læreren. Kan heller fungere som en læringsarena for hvordan man skal oppføre seg i et nettsamfunn( MSN, Nettby, Facebook,)

e) Planlegging og rekkefølgestyring - virker interessant, ante ikke at Fronter hadde dette. Kommer til å prøve denne funksjonen. (Erstatter p.p?)

f) Kalender - pluss funksjon, selv om det ikke er like nødvendig for alle.

g) Arkiv - kjekt for elever som enten jobber på skolen/hjeme, slik at man får tilgang på dokumentet uansett hvor man er. Fronter- mitt arkiv, PedIT - personlig side

h) Innlevering og tilbakemelding - viktig ting i LMS, slippe papirmølle

i) Evaluering - Fronter fungerer, pedit hadde før(svakhet) - viktig i forbindelse med innlevering og tilbakemelding

j) Flervalg - kjekk funksjon i Fronter, mye brukt både i grunnskolen og i høyere utdanning.

k) Statistikk og oppfølging - har muligheten, brukes denne? Kan lage statistikker for karakterer, mye viktigere fra ungdomsskolen og oppover. Mindre brukt på PedIT.

l) Tilpasset forside - viktig, må vise at man ønsker å få lesere til siden.

m) Bruker import - kan ikke gjøres i Fronter, denne funksjonen finnes i PedIT

Punkt til forbedring:

• Bilderedigering direkte i LMS

• Lyd, i forhold til svaksynte, personer med leske/skrivevansker

• Publisering - åpningstider, hvem har tilgjengelighet, åpent for alle, mulighet for lukket rom

Oppgave 3 - 3. samling

Oppgave 3 til 3. samling DKL103

Blant annet kan publikasjonen fra Futurelab ”

Opening Education - Social

software and learning

” (Owen et al., 2006) gi grunnlag for å stille spørsmål.

Gjør dere opp en mening om:

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge

lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Strukturer svaret, og gi relevante begrunnelser.

1) De fleste barn og unge er digitalt innfødde, mens mange voksne er digitalt immigranter (eller ignoranter). Det er viktig å innlemme barns interesser på data utenfor skolen inn i skolearbeidet.

• Via samskriving

• Bruk av E-læring i fjernundervisning
• Nettbasert læring (man kan sitte hvor som helst i verden for å være med på undervisning).
• Fleksibel læring der elevene bestemme sitt eget tempo uansett tid og sted.
• Både som faglig og sosial læring (kommuniserer med andre barn og unge i andre land om felles interesser)
• Samarbeid og kan kommentere og gi vurdering med hverandre. Får tilbakemelding raskt.
• Tilrettelegging av fag der det finne spes. tegn. Kan legge ut lenken for å laste opp hjelpemidler.
• Alltid tilgjengelig.
• Universell utforming (tilpasset brukere med nedsatt evner, superior/pensjonister, funksjonshemmede).

2) Nei, vi kan ikke hive ut LMS fra skolene. LMS er kjempeviktig. (Argumentene er skrevet i punkt 1).

Oppgave 1, Samling 3, uke 48

OPPGAVE 1, SAMLING3

Gjør deg opp en meining om lærerutdanninga si oppgave i forhold til å integrere digitale verktøy i skolen.

1. Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

2. Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

3. Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

1. Hvordan kan lærerutdanninga påvirke utviklingen?

Ved å bruke digitale verktøy i mye større grad enn det som er tilfellet den dag i dag. Foreleseren må vise konkrete eksempel på hvordan en kan bruke digitale verktøy i en undervisningssituasjon. De kan også la oss studenter få gjennomføre undervisningsopplegene. På den måten får vi studenter se hvordan IKT i undervsingen kan være med på å gjøre bruk av digitale verktøy meningsfullt for elevene.

2. Hvorfor har/har ikke lærerutdanningen et ansvar her?

Lærerutdanningen har selvsagt et ansvar her. Det er i denne instutisjonen at framtiden sine lærere skal formest, og IKT vil bare bli viktigere og viktigere fremover. Det er som med lærerutdanningen som med alt annet. De må følge med i tiden.

3. Hvordan bør dette påvirke innholdet i den nye grunnlærerutdanningen?

I den nye grunnlærerutdanningen vil studentene få mulighet til å spesialisere seg på enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Dette gjør at en som foreleser i de ulike fagene kan gi opplæring til studentene utifra hvilket årstrinn de spesialiserer seg på. Og at en som foreleser integrerer IKT enda mer enn det i dag blir gjort er viktig, og kanskje enda viktigere blir det å tilpasse denne IKT- opplæringen til de ulike trinnene. At de studentane som velger å spesialisere seg på barneskolen får et opplegg som passer til nettopp barneskoletrinnet.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Frie tanker omkring problemstillingene:

Lærerutdanningen er til for å utdanne lærere til nye pedagoger i skolen. Kunnskapsløftet setter rammene for hva dagens skole skal inneholde. Digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og det er et eksplisitt krav at digitale verktøy skal integreres i alle fag.

"Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen"http://udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5

For at det skal bli lettere å implementere IKT i skolene bør opplæringen av IKT begynne fra lærerskolestudenter. På lærerskoler kan de gjøre dette på følgende måter:

* Bruk av digitalt verktøy bør være en del av obligatorisk fag som en del av lærerutdanning. Dette kan medføre til at lærerskolestudenter som skal en gang bli lærere blir "tvunget" til å innføre IKT i skolene. Dette kan dermed bidra til at de kan påvirke pedagogene til å innlemme IKT som en del av obligatorisk fag.

* DKL skal være et obligatorisk fag i tillegg til de andre obligatoriske fagene, men vi mener at IKT også skal være obligatoriske i alle fag. Et ønske er at det skal være minst 2 timer IKT i uka. Dette er en forutsetning for at lærerne skal bli trygge på å bruke IKT i undervisningen.

* Mediedanning bør være et viktig punkt i både DKL som fag og i pedagogikk. Dermed bør det i større grad øke satsing av IKT som skoleledere prioriterer i sine skoler.

* Pedagogene trenger å erkjenne hvor viktig IKT er som en del av læringsarbeidet.

* Bruk av digitale mapper og vurdering må øves på av studentene.

* Læreskolestudenter som skal ut i praksis må skrive oppgaver ved bruk av LMS. Dette er en viktig jobb der de skal administrere LMS.

* Man må lære å beherske bruk av IKT i praksis.

* Læreskolestudenter må lære de grunnleggende bruksområder av digitale verktøy slik at de blir digitalt kompetente.

LMS-PLE veke 48

Det er med litt vemod at eg skriv på bloggen min for siste gang dette semesteret. Eg har aldri skrive verken logg eller blogg før, men eg må stadfeste at dette har vore stort for meg. Her har tankane mine fått spinne rundt aktuelle pedagogiske emner og idear. Dette arbeidet har gitt meg ei sterk fagleg forankring, og dei leksjonane eg har gjennomgått har vorte relle og nære. Det kjennest omlag som om eg har hatt hovudrolla i ein spelefilm der digital kompetanse i skulen og læringsmiljøet har vore innhaldet i filmen.

Slike kjensler, at kroppen vert fylt med viktig og spanande kunnskap gjennom bruk av IKT, er det vi vil at elevane også skal kunne oppleve. Aktivitet og læring i eit personleg læringsmiljø er det som er viktig i PLE. PLE står for Personal Learning Environment, eller ”Personlig Læringsmiljø”.

The PLE is a unique interface into the owners digital environment. It integrates their personal and professional interests (including their formal and informal learning), connecting these via a series of syndicated and distributed feeds. The PLE is also a portfolio system allowing the user to maintain their repository of content and selectively share that content as needed. It is also a profile system, exposing the users interests in a variety of ways allowing automated, but selective search of the individual and their digital contributions. (Anderson, 2006)

Eg har alltid vore ei av eldsjelene som har kjempa for bruken av LMS i skulen. Eg har fått mange kommentarar som: "Er det berre data du er interessert i du?" eller "Eg har ikkje tid til å bruke digitalt kamera eller PC." Så det er nok fortsatt ein vei å gå før alle lærarar forstår at IKT er eit hjelpemiddel i læringsprosessen på samme måte som ei bok.

LMS står for Learning Management System. Desse orda står for Læringsverkty, Administrative verkty og System. Uninett har laga denne definisjonen:

Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren. (Uninett, 2005)

Ofte vert LMS kalla for læringsplattformen til skulen. Vi har mange ulike LMS. På Høgskulen i Volda bruker vi Fronter. Det eg er administrator for, er PedIT. Desse er gode pedagogiske program som er viktige og nyttige i læringsprosessen. PedIT har no kome i ei ny utgåve, PedIT3.0. Der er fleire funksjonar enn før, og er enda meir brukarvennleg. PedIT er åpent og kommuniserande, og høver godt i grunnskulen.
I kapittelet om LMS i ITU Monitor (2007), står dette:

Altså, IKT er et verktøy for å skape og dele representasjoner som støtter samtale om det faglige innholdet. Dette fordrer imidlertid at elever og lærere aktivt forholder seg til stoffet, at de samtaler om det, deler dokumenter og bearbeider det. Å utvikle denne typen praksiser med støtte fra IKT, praksiser som vi vet gir godt læringsutbytte for elevene, blir en sentral utfordring for skolen i tiden fremover. Etter vår mening er dette helt essensielle aspekter ved det vi kan kalle fremtidens læringsarenaer. Utvikling av slike læringsmiljøer kan på sikt bidra til å utvikle ferdigheter, kunnskaper og kompetanser som er essensielle i informasjonssamfunnet. (ITU, 2007, s. 164)

Eg har god tru på at både LMS og PLE kjem til å bli meir og meir brukte i læringsprosessane. Sats på kompetansehjulet til Søby (Søby, 2005, s. 9). Då har eg god tru på den norske skulen kan bli den beste digitale skulen i verda.
_______________________________________________________

Anderson, T. (2006) PLE’s versus LMS -Are PLEs ready for Prime time? [Internett].
Tilgjengeleg frå: VirtualCanuck: http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/

ITU (2007) ITU Monitor 2007 Skolens digitale tilstand 2007 [Internett]. Tilgjengeleg
frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett]. Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

UNINETT ABC (2005) Temahefte: LMS - Hva og hvordan [Internett]. Tilgjengeleg frå
UNINETT ABC: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675

Prinds sine 3 rom, veke 47

Refleksjon over leksjon veke 47.

Dei tre "romma" undervisningsrommet, treningsrommet og studierommet viser ein god vei i ein læringsprosess. Det er ikkje fysiske rom, men heller tre ulike fasar i ein læringsprosess.

I fase 1 foregår presentasjon, inspirasjon og undervising av det elevane treng å kunne i dei to neste fasane. Læraren er formidlar og eleven mottakar.
"Målet for læringen i dette rum vil primært være formidling af nyt stof og dialog om stoffet. Det fysiske rum vil ofte være klasseværelset." (Prinds,1999 s. 34)

I fase 2, treningsrommet, skal elevane trene seg i ein arbeidsprosess i å bruke det dei lærte i fase 1 i samarbeid med læraren. Det kan gjerne vere gruppearbeid, men kan også vere individuelt. Læraren er rettleiande og differensierande, medan eleven er aktiv, styrer framdrifta sjølv, og arbeider etter egen læringsstil.

Træningsrummet, hvor eleverne arbejder individuelt eller i gruppe med at træne den faglige viden og de faglige færdigheder de har opnået i undervisningsrummet. Eleven arbejder i sin egen rytme, lærer ud fra egen læringsstil og styrker personlige egenskaber. (ibid, s. 34)

I fase 3, studierommet, arbeider elevane med reelle emner eller problemstillingar. I slike prosjekt arbeider elevane i grupper. Dei er aktive, styrande og samarbeidande. Læraren er konsulent, og ser til at gruppearbeida "går på skinner" og er meiningsfulle.

Studierummet, hvor elever i grupper arbejder med autentiske emner og problemstillinger fra det virkelige liv i form af cases, projekter og tværfaglige projekter. Eleverne forholder sig til omverdenen enten ved at skaffe sig viden fra f.eks. databaser eller ved at kommunikere viden med andre. (ibid, s. 34)

Vidare seier Prinds om læringsmålet: "Læringsmålet er at eleverne lærer at håndtere
komplekse sager, at løse problemer og at foretage valg." (ibid, s. 34)

I heile læringsprosessen er det høve til aktiv og naturleg bruk av IKT. Alle dei tre fasane av læringsprosessen er tufta på læringsteoriar.

Eg er svært nøgd med desse leksjonane om "Digitale læringsmiljø". Her får vi trene oss i å kople teori og praksis saman i heilt konkrete læringssituasjonar.
Eg vil til slutt sitere ein elev frå skulen min som kom med denne kommentaren etter eit liknande opplegg der dei fekk lage ein animasjonsfilm:

Dette er noko av det artigaste vi har gjort på skulen. - Det kjekkaste er at vi får bestemme sjølve kva vi vil gjere, korleis det skal verte og bruke fantasien vår. (Møre-Nytt, 22.10.2009 s. 29)

______________________________________________________

Møre-Nytt, 22.10.2009

Prinds, E. (1999) Rum til læring. København, Center for Teknologistøttet uddannelse.

Digitale læringsmiljø, veke 46

Eg vil først starte med å kommentere ITU Monitor 2009 som leksjonen viser til.

I fylgje ITU Monitor 2009, er tilstanden når det gjeld bruk av IKT i skulen så
dårleg, at det går ut over elevane sin dugleik i alle fag. Ein stor del elevar
står utan digital kompetanse når dei skal over i vidaregåande skule.
Manglande digital kompetanse forsterkar sosiale skilje framfor å motverke
dei. ITU gjennomførte same type undersøking i 2007, og fann at
grunnskulen hang etter vidaregåande skule når det gjaldt integrering av IKT.
I høve til ITU Monitor 2007, har situasjonen generelt forverra seg, og
forskjellen på grunnskule og vidaregåande skule har altså auka i same
periode. ITU Monitor 2009 peikar på at fokus på PC-dekking i skulen ikkje
er nok – lærarane sin kompetanse og arbeidsmønster, samt skuleleiinga er
flaskehalsen i grunnskulen i dag.
Leksjonen "Vilkår for endring2", veke 42

Her er det nokre faktorar som eg har lyst å reflektere over.

1. ITU Monitor 2009 tar utgangspunkt i ei prøve om digital kompetanse som elevane må gjennomføre. Når det gjeld overgangen til vidaregåande skule, så har elevane hatt ei prøve på 9. trinn på 14 spørsmål. (ITU, 2009b s. 21) Eg stiller meg tvilande til at ei prøve på nokre få spørsmål kan brukast til å slike dramatiske setningar som eg viser til over. Det er ikkje tvil i mi sjel om at gjentatte prøver kan gi oss verdifull informasjon om stoda i skulen. Men eg ville heller ha laga fleire spørsmål. T.d. 100 spørsmål. Så ville eg ha utført ein praktisk test. Eg trur at mange elevar er flinkare til å vise ting praktisk enn å svare på ei teoretisk prøve der dei kanskje ikkje forstår essensen i spørsmåla.

2. Det neste eg vil kommentere, er at mange elevar står utan digital kompetanse. Lat oss sjå på denne digitale kompetansetrekanten:

(Baltzersen, R. K. 2009)
Dersom vi krev at elevane skal meistre alle desse kompetansane som ligg i denne trekanten før vi kan kalle dei digitalt kompetente, så forstår eg godt at nokre elevar ikkje er digitalt kompetente når dei er ferdige med ungdomsskulen. Men etter mi meining og etter mine erfaringar så har dei aller fleste elevane gode kompetansar når det gjeld dei to nedste delane av trekanten. I tillegg er det vanskeleg å lage ei teoretisk prøve om vurdering, bearbeiding, samarbeid og danning. Kanskje det hadde vore meir rettferdig overfor elevane om dei hadde fått demonstrert kompetansen sin i staden for å lage ei prøve om den.

3. Så vil eg kommentere at det er stor avstand mellom bruken av IKT i grunnskulen og den vidaregåande skulen. Det er lett å tolke denne kommentaren negativt. Men elevane på vidaregåande har lettare tilgang på PC-ar i vidaregåande. 87% av elevane på VG2 seier dei har tilgang på datamaskin når dei har behov for det. (ITU, 2009b s. 6) Kanskje ulikskapen mellom grunnskulen og VG vil bli mindre vi har nått måla om full dekning av PC-ar i grunnskulen? Eg har vore med på å byggje opp PC-tettleken frå 1 : 3 til 1 : 2. Og mi erfaring tilseier at auke i PC-talet er ein av faktorane som fører til meir bruk av IKT i undervisinga.

4. Tvilen om bruken av IKT i grunnskulen er god nok, er eg heilt samd i. Eg vil særleg nemne kompetanseheving av lærarane. Så må formuleringane i læreplanane verte direkte forpliktande i skulen. Men vi må nok få ei full satsing på alle delane av kompetansehjulet til Søby. (Søby, M. 2005 s. 9)

Eg hadde stor lyst til å reflektere over "Del og Bruk" og "PLUTO". Eg har sett svært gode resultat frå desse læringsmiljøa. Digital deling og digitale prosjekt vil auke interesse og tilgang på kunnskap. Slike faktorar hjelper til å få auka digitale læringsmiljø og digital kompetanse i skulen.
_____________________________________________________

Baltzersen, R. K. (2009) Digitalkompetansetrekant [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2009_06_01_archive.html

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ]. Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf

ITU (2009b) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009 [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf