2 Samarbeid og nettverk,- av Erling
2.1 Gårsdagens skolekultur i endring
Skolen har alltid vært en læringsarena med klippefaste tradisjoner. Men samfunnet er i stadig forandring. Dagene vert mer og mer fylte av digitale hjelpemiddel, og ikke minst elevene gjør seg bruk av dem. Hva som er god kunnskap og læring i skolen må endre seg i takt med den digitale utviklingen. Kunnskapsløftet forlanger at det skal brukes digitale arbeidsmåter i alle fag. Å kunne bruke digitale verktøy er den femte basisferdigheten for elevene. (Kunnskapsløftet)
En moderne skolekultur må ta opp i seg bruken av digitale hjelpemiddel til kreativ læring. Et viktig element i det å utvikle digital kompetanse i grunnopplæringen, er satsing på samarbeid og nettverk.
2.2 Definisjon på digital kompetanse
Digital kompetanse er et vidt begrep som Morten Søby definerer slik: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, M. 2005 s. 9)
Han utdyper kompetansebegrepet i grunnopplæringen med utgangspunkt i skissen over. Nå skal vi se nærmere på hvorfor lærerne bør samarbeide med varierte aktører, og hvordan de kan gjøre det.
2.3 Behov for samarbeid
"Regjeringen har som mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisning og læring." (FAD, 2005 s. 9)
De målene som vi ser her er ganske ambisiøse. Skolen har fått oppgradert datamaskinparken vesentlig de siste årene, men den pedagogiske bruken av dem står ikke i sammenheng med tallet på PC-er som er tilgjengelig. "Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det." (ITU, 2009 s. 5)
I samme rapport kommer det frem at det er stor variasjon i bruken av datamaskinene. "Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned." (ITU, 2009 s. 7)
"Omtrent 70% av lærerne bruker datamaskin 0 til 3 timer pr uke i 7. og 9. trinn." (ITU, 2009 s. 7, Figur 4) Denne lave bruken av data i undervisningen må vi få en endring på.
Morten Søby sier: "I følge mange skoler er det et skrikende behov for ulike former for kollegaveiledning, dialog og kunnskapsdeling – også mellom skoler." (Søby, 2005, s. 40)
Dette behovet om samarbeid og nettverk er svært viktig for at skolen skal bli en lærende organisasjon. Dagens samfunn, teknologi og læreplaner setter press på at nye møteplasser og dialogformer må brukes.
2.4 Hvordan samarbeide?
2.4.1 Samarbeid utenfor skolen
"Dernest må et hovedprosjekt gjennomføres som både identifiserer og gjennomfører et utvalg realistiske samarbeidsprosjekter mellom myndighetssiden, kompetansemiljøer, bedrifter og skoler". (Søby, M. 2005 s. 12)
Regjeringen gir også klare føringer for hvem skolen skal ha dialog og nettverk med i utviklingen av digital kompetanse: "Samarbeid og nettverk, innen utdanningssektoren og med næringsliv og kulturinstitusjoner, er viktige verktøy for kunnskapsdeling og læring." (UFD, 2005 s. 22)
Det blir fokusert på styrking av nettverk både fra Søby og regjeringsrapporten. Nettverkene kan gjerne være mellom lokale samarbeidspartnere. Det private næringsliv er også viktig å ha i tankene. "Lokalt næringsliv sammen med offentlige aktører som skoler, skoleeiere, UH-sektoren, bibliotek, voksenopplærings-sentra og fjernundervisningsinstitusjoner kan for eksempel utvikle lokale samarbeidsvarianter." (UFD, 2005 s. 17)
Mulighetene er mangfoldige. Vi må også huske på de virtuelle nettverkene. Vi har flere nettportaler og læringsadministrative system tilpasset skolen. Utdanning.no og Skolenettet.no er to aktuelle nettverk. Fordelen med dem er at vi kan bruke dem hvor enn vi befinner oss. Internasjonale nettverk kan gjerne også brukes. I utdanningssektoren har vi også gode nettverk. Vi kan nevne PLUTO-skoler, PILOT-skoler, DEMO-skoler, ENIS-skoler og BONUS-skoler.
Samarbeid med aktører utenfor skolen gjør skolen mer mangfoldig. Begrepet skole blir mye mer utvidet når samarbeidspartnerne kan stiftes fra lokalsamfunnet eller kanskje fra et annet land? Det blir lettere med inspirasjon, utveksling av erfaringer og hjelp til å utvikle digital kompetanse til lærerne når de er aktive i samarbeid og nettverk.
2.4.2 Samarbeid og nettverk mellom skoler
I ITU Monitor 2009 kommer det frem at lærerne bruker begrenset digitale læringsressurser, men de er fornøyd med egen kompetanseheving gjennom kollegaveiledning. (ITU, 2009 s. 5). Kompetanseutvikling er et viktig ord i norsk skole. Lærere kan få faglige eller didaktiske kurs. Noen ganger blir det organisert lokale nettverksskoler eller nettverksgrupper mellom utvalgte lærere på skolene. Slike nettverk,- eller mininettverk kan gi gode resultater. Lærerne kan skape dialog, utvikle en delingskultur og refleksjon som alle kan bruke. Vi kan se gode erfaringer fra slike nettverk i Undervisningsdirektoratets prosjekt "Lærende nettverk". Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/no/Prosjekter/Pagaende_prosjekter/Larende_nettverk/
"Nettverksjobbingen er også en god metode for å stimulere til differensiert kompetanseutvikling, hvor lærere kan arbeide og drive problemløsning sammen med kolleger de føler seg på nivå med." (ITU, 2009 s. 27). Det å samarbeide om en felles motivasjon og delingskultur mellom skoler er et viktig moment til å skape og utvikle digital kompetanse.
2.4.3 Samarbeid internt med:
"Regjeringen har som mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisning og læring." (FAD, 2005 s. 9)
De målene som vi ser her er ganske ambisiøse. Skolen har fått oppgradert datamaskinparken vesentlig de siste årene, men den pedagogiske bruken av dem står ikke i sammenheng med tallet på PC-er som er tilgjengelig. "Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det." (ITU, 2009 s. 5)
I samme rapport kommer det frem at det er stor variasjon i bruken av datamaskinene. "Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned." (ITU, 2009 s. 7)
"Omtrent 70% av lærerne bruker datamaskin 0 til 3 timer pr uke i 7. og 9. trinn." (ITU, 2009 s. 7, Figur 4) Denne lave bruken av data i undervisningen må vi få en endring på.
Morten Søby sier: "I følge mange skoler er det et skrikende behov for ulike former for kollegaveiledning, dialog og kunnskapsdeling – også mellom skoler." (Søby, 2005, s. 40)
Dette behovet om samarbeid og nettverk er svært viktig for at skolen skal bli en lærende organisasjon. Dagens samfunn, teknologi og læreplaner setter press på at nye møteplasser og dialogformer må brukes.
2.4 Hvordan samarbeide?
2.4.1 Samarbeid utenfor skolen
"Dernest må et hovedprosjekt gjennomføres som både identifiserer og gjennomfører et utvalg realistiske samarbeidsprosjekter mellom myndighetssiden, kompetansemiljøer, bedrifter og skoler". (Søby, M. 2005 s. 12)
Regjeringen gir også klare føringer for hvem skolen skal ha dialog og nettverk med i utviklingen av digital kompetanse: "Samarbeid og nettverk, innen utdanningssektoren og med næringsliv og kulturinstitusjoner, er viktige verktøy for kunnskapsdeling og læring." (UFD, 2005 s. 22)
Det blir fokusert på styrking av nettverk både fra Søby og regjeringsrapporten. Nettverkene kan gjerne være mellom lokale samarbeidspartnere. Det private næringsliv er også viktig å ha i tankene. "Lokalt næringsliv sammen med offentlige aktører som skoler, skoleeiere, UH-sektoren, bibliotek, voksenopplærings-sentra og fjernundervisningsinstitusjoner kan for eksempel utvikle lokale samarbeidsvarianter." (UFD, 2005 s. 17)
Mulighetene er mangfoldige. Vi må også huske på de virtuelle nettverkene. Vi har flere nettportaler og læringsadministrative system tilpasset skolen. Utdanning.no og Skolenettet.no er to aktuelle nettverk. Fordelen med dem er at vi kan bruke dem hvor enn vi befinner oss. Internasjonale nettverk kan gjerne også brukes. I utdanningssektoren har vi også gode nettverk. Vi kan nevne PLUTO-skoler, PILOT-skoler, DEMO-skoler, ENIS-skoler og BONUS-skoler.
Samarbeid med aktører utenfor skolen gjør skolen mer mangfoldig. Begrepet skole blir mye mer utvidet når samarbeidspartnerne kan stiftes fra lokalsamfunnet eller kanskje fra et annet land? Det blir lettere med inspirasjon, utveksling av erfaringer og hjelp til å utvikle digital kompetanse til lærerne når de er aktive i samarbeid og nettverk.
2.4.2 Samarbeid og nettverk mellom skoler
I ITU Monitor 2009 kommer det frem at lærerne bruker begrenset digitale læringsressurser, men de er fornøyd med egen kompetanseheving gjennom kollegaveiledning. (ITU, 2009 s. 5). Kompetanseutvikling er et viktig ord i norsk skole. Lærere kan få faglige eller didaktiske kurs. Noen ganger blir det organisert lokale nettverksskoler eller nettverksgrupper mellom utvalgte lærere på skolene. Slike nettverk,- eller mininettverk kan gi gode resultater. Lærerne kan skape dialog, utvikle en delingskultur og refleksjon som alle kan bruke. Vi kan se gode erfaringer fra slike nettverk i Undervisningsdirektoratets prosjekt "Lærende nettverk". Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/no/Prosjekter/Pagaende_prosjekter/Larende_nettverk/
"Nettverksjobbingen er også en god metode for å stimulere til differensiert kompetanseutvikling, hvor lærere kan arbeide og drive problemløsning sammen med kolleger de føler seg på nivå med." (ITU, 2009 s. 27). Det å samarbeide om en felles motivasjon og delingskultur mellom skoler er et viktig moment til å skape og utvikle digital kompetanse.
2.4.3 Samarbeid internt med:
2.4.3.1 Skoleledelse
"Det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse." (ITU, 2009 s. 13). Godt samarbeid og god velvilje fra skoleledelsen er viktig. Forpliktende formuleringer i kommunens og skolens planer, og økonomisk satsing på utstyr og en IKT-ansvarlig er nødvendige faktorer. Fra "Lærende nettverk" ble en av konklusjonene at: "Skolene legger selv vekt på at nettverksarbeidet har blitt integrert inn i skolens planverk som et viktig suksesskriterium." (ITU, 2009 s. 27)
2.4.3.2 Skole - hjem
Informasjonsutveksling kan gjøres enkelt ved bruk av IKT. Læringsadministrative systemer (LMS) og er nyttige til innsikt i skolens og elevens arbeid. Det kan også nyttes til kommunikasjon og samarbeid. "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog." (UFD, 2005 s. 26)
2.4.3.3 Lærerne
"Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet." (UFD, 2005 s. 22) For å nå disse målene må lærerne få kompetanseheving. Kollegalæring og vilje til å dele pedagogiske opplegg er viktig. Lærere på interne nettverk kan lagre oppleggene sine på en fellesplass. Dette blir en ressursbank for andre lærere.
Via internett, på hjemmesida til skolen, kan en også lagre planer, lage opplegg sammen, presentere oppleggene, videreutvikle nye opplegg, bruke digitale mapper og vurdere. Dette kan også gjøres mellom lærere i forskjellige skoler.
"Økt kompetanse i kollegiet, god delingskultur, godt planleggingsgrunnlag og strategisk innsats av ressurser vil etter hvert løfte skolene over en viss terskel for pedagogisk bruk av IKT." (ITU, 2005 s. 159).
2.5 Avslutning
I denne fagartikkelen har vi tatt for oss noen muligheter for lærere til å utvikle digital kompetanse for seg selve gjennom samarbeid og nettverk. Husk at elevene må være i sentrum. Vi må gjennomføre disse tiltakene for at de skal få digital kompetanse i skolen.
_________________________________________________________
Litteraturliste:
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. Kløvstad, V. Kristiansen, T og Ottestad. G (2007) ITU Monitor 2007 -Skolens digitale tilstand 2007, Oslo, Universitetsforlaget [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf
FAD (2005) eNorge 2009 - det digitale spranget, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
UFD (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings-og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf
"Det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse." (ITU, 2009 s. 13). Godt samarbeid og god velvilje fra skoleledelsen er viktig. Forpliktende formuleringer i kommunens og skolens planer, og økonomisk satsing på utstyr og en IKT-ansvarlig er nødvendige faktorer. Fra "Lærende nettverk" ble en av konklusjonene at: "Skolene legger selv vekt på at nettverksarbeidet har blitt integrert inn i skolens planverk som et viktig suksesskriterium." (ITU, 2009 s. 27)
2.4.3.2 Skole - hjem
Informasjonsutveksling kan gjøres enkelt ved bruk av IKT. Læringsadministrative systemer (LMS) og er nyttige til innsikt i skolens og elevens arbeid. Det kan også nyttes til kommunikasjon og samarbeid. "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog." (UFD, 2005 s. 26)
2.4.3.3 Lærerne
"Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet." (UFD, 2005 s. 22) For å nå disse målene må lærerne få kompetanseheving. Kollegalæring og vilje til å dele pedagogiske opplegg er viktig. Lærere på interne nettverk kan lagre oppleggene sine på en fellesplass. Dette blir en ressursbank for andre lærere.
Via internett, på hjemmesida til skolen, kan en også lagre planer, lage opplegg sammen, presentere oppleggene, videreutvikle nye opplegg, bruke digitale mapper og vurdere. Dette kan også gjøres mellom lærere i forskjellige skoler.
"Økt kompetanse i kollegiet, god delingskultur, godt planleggingsgrunnlag og strategisk innsats av ressurser vil etter hvert løfte skolene over en viss terskel for pedagogisk bruk av IKT." (ITU, 2005 s. 159).
2.5 Avslutning
I denne fagartikkelen har vi tatt for oss noen muligheter for lærere til å utvikle digital kompetanse for seg selve gjennom samarbeid og nettverk. Husk at elevene må være i sentrum. Vi må gjennomføre disse tiltakene for at de skal få digital kompetanse i skolen.
_________________________________________________________
Litteraturliste:
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. Kløvstad, V. Kristiansen, T og Ottestad. G (2007) ITU Monitor 2007 -Skolens digitale tilstand 2007, Oslo, Universitetsforlaget [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf
FAD (2005) eNorge 2009 - det digitale spranget, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
UFD (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings-og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar